Kjøkkenheisen
Kjøkkenheisen
av Harold Pinter
oversatt av Morten Wessel Krogstad
I samarbeid med Teateret, har vi i Kanon Produksjon gleden av å presentere vår første forestilling for 2020, Harold Pinters kritikerroste teaterstykke KJØKKENHEISEN – en mørk komedie i én akt.
KJØKKENHEISEN er en humoristisk og absurd historie om Ben og Gus som sitter og venter i kjellerlokalet til en forlatt restaurant. Men hva venter de på? De snakker om fotball, tekoking, avisnyheter og en chipspose. Hverdagslige ting. Ganske absurd med tanke på at de har pistolene klare. Men hvem skal de rettes mot? Og hvorfor får de ikke instrukser? Nervøsiteten stiger. Når merkelige beskjeder begynner å komme ovenfra, klarer de ikke lenger å kontrollere frykten for at noe er galt. Hvem er ovenpå? Hvorfor kommer ikke offeret? Og hva i all verden er Macaroni Pastitsio?
I KJØKKENHEISEN møter vi to svært gjenkjennbare karakterer med ulik bakgrunn og holdning til situasjonen de befinner seg i. Gus, den yngste og mer uerfarne, er åpen og søkende, mens Ben, den noe eldre og mer erfarne, er innesluttet. Ben er ikke mottakelig for Gus´ tanker og spørsmål, og har mesteparten av skylden i at dialogen dem i mellom består mer av å snakke til enn med den andre.
Medvirkende
Anmeldelser
“Samtalen mellom de to er forbilledlig. Jeg kan nesten ikke huske sist jeg opplevde to skuespillere som klarte å fremføre alle replikker slik at man hører dem. Uten mygg og mic og allslags elektronikk. (…) Skuespillerne er flinke, dyktige, de gjør sin Pinter slik Pinter skal og kan gjøres. (…) Det var en småmorsom, vond og sår time,
egentlig bare tre kvarter, i teateret. Vel verdt et besøk denne uka.”
– Emil Otto Syvertsen – fvn.no
“Dette er ikke den meste actionfylte forestillingen jeg har sett, men mindre kjedelig teater skal man lete lenge etter. Det er et veldig lett stykke å se og det er ikke stillestående. I løpet av stykket hørte jeg publikum både le og hoppe høyt i setene sine. (…) I denne noe urealistiske settingen gjør begge skuespillerne en troverdig og god jobb. Karakterene er dynamiske, noe som naturligvis blir veldig viktig i et stykke med kun to karakterer. Det var noe merkelig behagelig over forestillingen, den var komfortabel å se på. Dette er nok et godt tegn på en god forestilling..”
– Lina Maria Skullerud – unikumnett.no